Granavollen

Velkommen til et levende historisk Granavollen i hjertet av Hadeland. La deg friste til en allsidig drømmedag eller -helg i Hadelands vakre og nasjonalt utvalgte kulturlandskap.

På Granavollen kan du blant annet oppleve:

• Søsterkirkene Maria og Nikolai, middelalderkirker. Daglige omvisninger i sommersesongen
• Pilegrimssenter Granavollen med daglig program
• Granavolden Gjæstgiveri med røtter tilbake til 1600-tallet
• Glasslåven Kunstsenter & Atelier i en ombygd 1800-talls låve, sommerutstilling
• Steinhuset der det sies at Håkon Håkonsson var gjest i 1226. Se Bildentekstilet.
• Gran prestegårdshage fra 1700-tallet, en vakker og klassisk renessansehage
• Kommunehuset med TURISTVERTER. Frivillige fra Gran Bygdekvinnelag er til stede
  hver dag hele sommersesongen fra 10. juni til 20. august. De er også der
  helgen 26. – 27. august.

Et historisk tusenårssted

Granavollen​ har vært et kulturelt og religiøst møtested i mer enn 2000 år. Det er funnet skålgroper og offersteder fra bronsealderen her. Her møttes folk til ting, midtsommerblot og vinterblot. Sølvsberget og Buhammeren er gamle vulkaner som ga området rikt jordsmonn, som igjen førte til omfattende jordbruk, store gårder og rike avlinger. Rike bønder og stor befolkning innebar at kirken vokste sterkt.

Søsterkirkene ​ble bygget på 1100-tallet og ligger langs pilegrimsleden til Nidaros. Det var ikke uvanlig i middelalderen, og spesielt i Europa, å bygge to kirker ved siden av hverandre når de hadde forskjellig formål. Granavollen er det eneste stedet i Norge der de fortsatt står. Maria-kirken var sognekirke, mens Nikolai-kirken var kirke for et stort område. Trolig sto det først en trekirke der Søsterkirkene står nå.

Gudbrandsdalsleden og Bergenske hovedvei gikk over Granavollen, og det førte til mye trafikk. Nordover langs leden, ved gården Korshagan, kan man se fire parallelle og godt bevarte hulvegspor som viser tidligere tiders rideveg. Disse var hovedvegene fram til midten av 1700-tallet. Fra da av ble det opparbeidet kjøreveger.

Granavolden Gjæstgiveri har vært i drift siden 1667. Her var det skysstasjon og bygdeting. I 1716 fikk Gregers Granavolden kongelig bevilling til å drive gjestgiveri på livstid, som takk for innsatsen da han oppholdt svenskene på Harestuskogen under den store nordiske krig.

Kommunehuset ​sto ferdig i 1847. Der holdt “herredstyret” hus, her var valglokale og rettssal. Det rommet bygdas første bank og etter hvert skolestue. Kirketjeneren hadde leilighet der doene er nå. På sommeren er det salgsutstillinger der med salg av husflid, kunst og håndverk. Hver dag hele sommeren er det frivillige turistverter der fra bl.a. Gran Bygdekvinnelag. Granavollen Vel står for å gjøre det pent med beplantning og pynting av vangen.

Steinhuset ​er bygget ca. år 1200. Trolig var det Sira (presten) Bård som fikk det reist som bolig og representasjonsbygg. Dette er et av de eldste hus i Norge som ikke er ei kirke, og det eneste av sitt slag på landsbygda i Norge. Du kan få omvisning der, og kan også få se det gjenskapte Bildentekstilet .

Telthuset​ som i 2018 ble gjenreist på Granavollen har vært militært depot. Trolig satt opp på 1700-tallet. Det var vanlig at kompanier hadde egne telthus ved kirker. Telthuset er nå et døgnåpent historieformidlingssenter for Granavollen og omegn.

Presteenkesetet Sjo​ ble innflyttingsklart i 1797. Samme året døde presten som hadde søkt om å få bygge et slikt hus og enkefru Krog flyttet inn med sine barn. Salmedikter M.B. Landstad gikk på frierføtter her, og hit kom Rosa og Aasmund Olavsson Vinje på bryllupsreise i 1869. Året etter døde Vinje her og han ble begravet ved Søsterkirkene.

«Stedet Granavollen har utvilsomt spilt en svært viktig rolle i utviklingen av Norge fra ættesamfunn til et samlet nasjonalsamfunn: Olav Haraldsson (Olav den hellige) sitt møte med småkongene på Oplandene i 1015 var innledningen på hans samling av Norge til ett rike. Mest sannsynlig fant dette møtet sted på Granavollen.» (historiker Karsten Alnæs)